avdragsfrihet

Avdragsfrihet på boliglånet

Ved avdragsfrihet betaler du kun rente på lånet, og gjelden din forblir den samme. I noen tilfeller kan dette være en god løsning for deg som låner, men oftest er det bare banken som har nytte av dette.
Bilde av Siglinde Lunde

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 18.03.2020

Hva er avdragsfrihet?

Avdragsfrihet på lån er når du kun betaler rente og ikke avdrag til banken. Når man skal betale tilbake et lån, vil det månedlige beløpet du skal betale bestå av renter og avdrag. Avdragene betaler ned selve gjelden din, og rentene er kostnaden du betaler til banken for å få låne pengene. Når du har avdragsfritt lån, er det som navnet tilsier, du betaler kun renter til banken, men ikke selve avdraget.

Vil du se hvordan din nedbetalingsplan ser ut med tallene for ditt lån? Bruk vår boliglånskalkulator og få full oversikt!

I realiteten er det kun banken som tjener penger på dette, og du som boligeier har lite å vinne på det, og vil i de fleste tilfeller gjøre deg selv en bjørnetjeneste.

Disse bankene tilbyr avdragsfrihet for dem som er rammet av Corona-krisen

Ettersom stadig flere bedrifter melder om permitteringer, har flere av de største bankene i Norge kommet på banen, og tilbyr nå avdragsfrihet for lånekundene som er permittert eller oppsagt som følge av den økonomiske nedturen som følger med Coronaviruset. Her er listen over bankene som foreløpig har vært ute å meldt om avdragsfrihet:

Dersom din bank ikke står på denne lista, bør du likevel kontakte banken og spørre dem om hvordan de kan hjelpe deg og om avdragsfrihet er en mulighet for deg. Avdragsfrihet kan være en venn i nøden, og dersom du vurderer dette bør du lese videre om fordeler, ulemper og hvor mye avdragsfriheten faktisk koster deg.

Regler for avdragsfrihet

Boliglånsforskriftene som kom i januar 2017 gjorde det vanskeligere for kundene å få avdragsfrihet på boliglånet. Før måtte lånesummen utgjøre mindre enn 70 prosent av kjøpesummen for at man kunne få avdragsfrihet, men etter at disse forskriftene trådte i kraft må lånesummen nå være mindre enn 60 prosent av boligens markedsverdi.

Er det lurt å ha med en kausjonist når man skal ta opp lån? Les om fordeler og ulemper her.

Videre sier forskriften at dersom lånet er høyere enn 60 prosent av boligen verdi, må banken kreve en årlig nedbetaling som tilsvarer 2,5 prosent av den totale lånesummen, eller avdragsbetalingen tilsvarende et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid. Her kan banken velge det som gir lavest månedlig beløp for kunden.


Artikkelserie: Alt om boliglån

Lurer du på noe om boliglån? Få svar på det du lurer på i vår artikkelserie om temaet.

  1. Alt du trenger å vite om rammelån
  2. Annuitetslån vs. serielån: Fordeler og ulemper
  3. Avdragsfrihet på boliglånet
  4. Slik får du mest ut av BSU
  5. Slik sparer du til bolig
  6. Boliglån uten egenkapital
  7. Byggelån
  8. Les dette før du kjøper første bolig
  9. Fastrentelån: Fordeler og ulemper
  10. Hyttelån
  11. Lån til sekundærbolig
  12. Topplån
  13. Bytte bank med boliglån
  14. Hva kan du gjøre ved rentestigning
  15. Dette avgjør om du får boliglån
  16. Slik får du boliglån når du er alene
  17. Alt om egenkapital til bolig
  18. Hvordan søke boliglån?
  19. Slik får du boliglån som ung

Nordmenn velger avdragsfrihet

Strengere krav til tross, en undersøkelse fra Sparebank 1 fra 2017 viste at 36 prosent av boliglånskundene ikke betaler regelmessige avdrag på boliglånene sine. Det tilsvarer mer enn hver tredje lånekunde, og er et urovekkende høyt tall. Om man sammenligner med tall for ti år siden da lånerenten var mye høyere, var andelen kunder som valgte avdragsfrihet like høy som i dag.

Lurer du på hvor mye dere kan låne tilsammen? Prøv vår lånekalkulator for par. Her kan dere enkelt fylle ut deres tall og finne ut hvor mye dere kan lån og hva det vil koste dere, selv om dere har ulik egenkapital.

Husholdningenes gjeld har økt mye de siste 10 årene – langt mer enn lønnsveksten. Det betyr at folk nå har mer gjeld i forhold til inntekt og betjeningsevne enn tidligere. Dette bekymrer banker og forbrukerøkonomer, ettersom ingen er tjent med at folk ikke kan betale gjelden sin.

Så mye koster avdragsfriheten

Du kan bruke vår lånekalkulator for å sjekke nøyaktig hvor dyrt avdragsfrihet blir med dine lånetall. Her får du et eksempel, så ser du ca. hvor mye det kan koste. La oss si at du tar et boliglån på 3 millioner kroner i banken og velger nedbetalingstid på 30 år, og renten er på 2,5 prosent.

  • 0 års avdragsfrihet= 1 267 306 kroner i total rentekostnad.
  • 5 års avdragsfrihet= 1 412 551 kroner i total rentekostnad.
  • 5 års avdragsfrihet gjør altså at lånet koster 145.245 kroner mer enn om du betaler avdrag hele veien.

145.000 kroner er mye penger, men for mange vil det være helt avgjørende å få lavere bokostnader i en periode med lav inntekt eller høye utgifter. Hvis vi fortsetter med tallene fra eksemplet over, vil de totale månedlige kostnadene de første 5 årene være på 6.250 kroner dersom du velger 5 års avdragsfrihet. Deretter vil de månedlige kostnadene øke til 13.459 for resten av låneperioden. Dersom du ikke benytter deg av avdragsfriheten vil den totale månedlige kostnaden være 13.459 fra første innbetaling.

avdragsfrihet
Avdragsfrihet: En venn i nøden.

Ulemper med avdragsfrihet

For en del kan økning i boligens verdi fungere som en hvilepute for å slippe å betale ned på lånet. De velger kun å betale renter, mens boligens verdi stiger i forhold til den totale gjelden de har på boligen. Husk at selv om du har kjøpt boligen, eier du ikke mer enn det du faktisk har nedbetalt. I ytterste konsekvens vil banken kunne selge boligen dersom du får problemer med å betale tilbake lånet.

2017 var året da prisene i det norske boligmarkedet sank mer eller mindre over hele landet. Om man kjøper når prisene er på topp, unngår å betale avdrag og boligprisene synker, risikerer man i verste fall å sitte med et lån som er høyere enn boligens verdi. Dette er ikke kritisk om du har kjøpt for å bo, men det gjør det ikke gunstigere å unnlate å nedbetale gjelden.

Fordeler med avdragsfrihet

I visse tilfeller kan avdragsfrihet være en nødvendig løsning. Om du f.eks. har lavere inntekt en periode gjennom studier eller som startlønn etter studier kan det være godt å ikke ha så høye boligutgifter. Det samme gjelder om du blir midlertidig arbeidsledig eller av andre grunner har redusert inntekt for en periode.

Les mer om hvordan du kan spare tusenvis av kroner på boliglånet her.

Har du mye forbruksgjeld eller gjeld fra kredittkort eller annen gjeld med høy rente, vil det være lurt å heller be om avdragsfrihet på boliglånet og betale ned gjelden med høyest rente først.

Lønnsom gjeld?

Så snart økonomien din er stabil og du tåler å betale avdrag bør du absolutt gjøre det. Dette er en effektiv måte å spare på, og så legge seg opp en buffer. Mange har hørt at det lønner seg å ha gjeld. Dette er en sannhet med begrensninger for privatpersoner. Man får skattefradrag på alle rentekostnader man har, og jo høyere rentekostnader, jo mer skattefradrag får du i kroner og øre.

Setter du deg ned og regner på det, vil det imidlertid ikke være lønnsomt for deg å ha mye gjeld. Rentene du betaler til banken vil overgå de skattemessige fordelene som kommer med gjeld. Med synkende renter har også rentefradraget sunket, og er nå nede på 23 %. Det betyr at for hver tusenlapp du betaler i renter får du 230 kroner i fradrag.

Uansett om du har avdragsfrihet eller ei vil du få rentefradrag på skattemeldingen. Dersom du må betale formuesskatt når hele gjelden din er nedbetalt, er skattesatsene for formuesskatt langt lavere enn boliglånsrenten, så det er ingen grunn til å sitte med gjeld for å slippe unna denne.